| Julekvelden nærmer seg,
og vinteren skal snu,
over oss en melkevei,
og under meg ei bru.
På vei til andre bredden,
en evig vandringstur,
Jeg ser meg litt tilbake,
men aldri om jeg snur.
For framfor meg er lykken,
der møter jeg på deg,
og sammen rundt et juletre,
vi vandrer samme vei.
Vi trodde vi gikk fremover,
og skjønte ingenting,
for nå er det blitt jul igjen,
og vi har gått i ring |